Friday, March 9, 2007Tilbake til forsiden

MM 2007

I helgen var familien Vidnes på sitt syvende og siste misjonærmøte (MM). MM-Mottoet var ”Du FØLER mye, jeg TENKER mitt, men sammen er vi DYNAMITT!”, og var koblet opp mot seminaret vi hadde i Jungs typepsykologi. Hinna menighet/Kirkevergen i Stavanger sendte diakon Gunhild Andersen, som tok med venninnen Kari Heggernes, og som lærte oss mye om oss selv og samspillet i NMS-gjengen her i Thailand. Det var litt vemodig at dette MM skulle bli det siste, men samtidig er vi blitt vante med å gjøre ting for siste gang. Tiden som har gått siden sommeren 2006 har nemlig vært spekket med slike begivenheter. Årets MM var en verdig avslutning, av de fleste kåret som deres beste. Ikke bare av de voksne, men like mye av den yngre garden: ”Vett du kor mange ting eg har gjort i helgå så eg aldri har gjort før? Fira ting!” uttalte en meget fornøyd Talette.

av Sigve

images/news4DSite/DSC01487.jpgFire ting, ja, for hotellet hvor vi hadde rekreasjonshelgen var et skikkelig aktivitetshotell. Steinbra, faktisk! Det som gjorde at både store og små likte helgen så godt, var nok at store og små gjorde tingene sammen. På lørdagen var en såkalt walk ralley (ei hinderløype) den store happeningen. NMS-erne ble delt i tre grupper, blå, grønn og oransje, og konkurransen var igang.

Noen måtte vinne og andre tape, men målet med walk ralleyen var likevel å styrke samholdet innad i lagene. Teambuilding på utenlandsk. Og vi hadde det gøy med å padle en balje, balansere over hengende trestammer, gå på vannet langsetter små og ustødige flåter, klatre i edderkoppnett og mye mer. Når det gjelder resultatet av walk ralleyen, så hadde familien Vidnes representanter på alle lag. Vi vant!

images/news4DSite/DSC01537.jpg
images/news4DSite/DSC01498.jpg

images/news4DSite/DSC01622.jpgHelligdagsfreden neste dag ble æret med paintball-krig. Vi kledde oss i overaller, beskyttelsesvester og -briller/masker, ladet geværene våre med malingskuler og fyrte løs. Gjengen på atten – ikke alle var med – ble delt i to lag. Målet for begge lag var enten å drepe alle motstanderne eller å få fatt på flagget deres, som var plantet i våre respektive leire.

Denne aktiviteten var i skumleste laget, selv om ingen, ikke engang de to niåringene, noengang tok til tårene. Alle hadde minst én forelder med på laget, så det gjorde nok opplevelsen litt tryggere for dem.
Apropos grining, så var vel kanskje jeg den eneste som skrek da jeg ble truffet. Kula eksploderte rett på kragebeinet. Jeg tror ikke det hadde gjort mer vondt om jeg hadde blitt skutt med ei skikkelig kule; og den sårede soldaten sank sammen bak et tre og ble sittende der litt for seg selv.

images/news4DSite/DSC01737.jpg

images/news4DSite/DSC01650.jpgHelt nytt av året var at MM-komitéen hadde invitert ned en ung mann til å gi åndelig påfyll til ungdommene våre. Etter å ha pratet med de håpefulle, ser vi at denne ekstrautgiften var verdt hver krone – for de ble virkelig bygget opp! Håkon Kalvenes heter helten. Han er student ved Misjonshøgskolen, og ble anbefalt av vår venninne og nanny fra flyttingen til England/Thailand i 2000, Eli Anne. Takk, Eli!

Håkon kunne snakke med de unge om Jesus og tro på en måte de kunne forholde seg til, og han var som sagt gull verdt! I tillegg spilte han gitar og sang. ”Akkurat som på ein CD!” mente gruppen hans. Han var også med som instruktør da ungdommene skulle rappellere (fire seg ned en klippe e.l. ved hjelp av tau) og ellers der det skjedde. Takk til deg også, Håkon!

images/news4DSite/mm0307 030.jpgimages/news4DSite/mm0307 031.jpg

images/news4DSite/DSC01587.jpgimages/news4DSite/DSC01549.jpg

Også mye annet skjedde i løpet av MM-seminaret og MM-helgen. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.

images/news4DSite/DSC01734.jpg

images/news4DSite/DSC01661.jpg

En snutt til slutt: Det er billig å bo på hotell i Thailand, så det har vi mye erfaring med. Vi hadde likevel aldri hatt rom på ei elv før, så River Kwai Village sitt Raftel (raft hotell, flåtehotell) gav oss nye opplevelser. Det ble f.eks. helt sprøtt å kjenne rommet vugge, noe som skjedde hver gang de små elvebåtene som frakter turister oppetter elven Kwai suste forbi. En gang fikk jeg endog kvalmefornemmelser; de forsvant imidlertid i det øyeblikket jeg kom på at jeg hadde rom elva. Festlig hvordan hjernen kan lure oss trill rundt!