Thursday, January 4, 2007Tilbake til forsiden

Broen over Kwai

Etter at japanske fly hadde bombet Pearl Harbour og store deler av den amerikanske flåten sønder og sammen 7. desember 1941, fikk keiser Hirohito det travelt med å sikre seg kontrollen over Sørøst-Asia. Transport til lands var essensielt, så i 1942 ble det avgjort at jernbanelinjene fra Singapore og Vietnam skulle legges til Burma, med Thailand som knutepunkt. 2. nyttårsdag 2007 tok vi med oss julebesøket vårt til Kanchanaburi, to og en halv time nordvest for Bangkok, for å ta noen av stedene langs jernbanen i nærmere øyesyn.

av Sigve

images/news4DSite/Kwai_0659.jpgFørste stopp på turen var den største av de tre krigsgravplassene langs Burma-Thailand-Jernbanen. Gravplassen ligger nær Kanburi krigsfangeleir, som de fleste krigsfangene måtte passere på vei til andre leire. Nesten 7000 soldater ligger gravlagt her, bl.a. mer enn 5000 fra Det britiske samveldet og rundt 1800 nederlendere.

Så fulgte jernbanebroen som er kjent som ’Broen over Kwai’. Den er én av 300 broer langs den 41,5 mil lange ’Dødens jernbane’. Franskmannen Pierre Boulles roman, som kom ut som spillefilm i 1957, bygger på den sanne historien om en bataljon britiske krigsfanger som ble satt til å bygge en jernbanebro over elven (Store-)Kwai*, og har æren for at denne ene broen er den vi alle kjenner til. Sammen med andre besøkende spaserte vi over broen, for om mulig å ta mer av historien til oss.

images/news4DSite/Kwai_0707.jpg

 

images/news4DSite/Kwai_0764.jpgNoe av det mest grusomme som gikk for seg i løpet av de sytten månedene det tok å legge jernbanelinja fra Bangkok til Rangoon, var arbeidet med det som går under navnet Hellfire Pass. Dette er en skjæring som består av to seksjoner, den ene omtrent 500 meter lang og åtte meter høy, den andre 80 meter lang og over 25 meter høy.

Navnet Hellfire Pass (’Helvetesflamme-overgangen’) kommer av inntrykket lyset fra fakler og lamper som steg opp av kløftene gav nattestid. Her ble nemlig krigsfanger i 1943 drevet nådeløst døgnet rundt i 12 desperate uker. Mennene boret for det meste sprengningshullene på manuelt vis, og siden måtte sprengningsmassen bæres bort for hånd.

images/news4DSite/Kwai_0736.jpgDette delvis panikkartede prosjektet tok livet av ca. 15.000 krigsfanger og 100.000 sivile arbeidere. Når så jernbanelinjen kun ble brukt i 21 måneder, blir det hele absolutt meningsløst!

* Til tross for det de fleste av oss er vant med, uttales navnet på thai noe sånn som ’kwe’ (w-en må uttales som i de engelske ordene we, why, Willy osv.)